Smidig 2014: Smidig vs Lean Startup

Nei, vi skal ikke rope “dette er ikke lean startup” fra taket på Oslo Plaza i årene som kommer. De fleste av oss har måttet høre på utsagn som “this is not proper Scrum” mang en gang, uten at det hjalp verden nevneverdig videre.

Vi lover.

Dette er en liten oppsummering fra Smidig 2014 og workshopen “The idea that wins” (også kjørt på Oslo Innovation Week tidligere i høst). Vi skal forsøke å bruke læringen fra workshoppen, og Smidig-konferansen forøvrig, til å nyansere forskjellen på Lean Startup og det vi kjenner som Smidig.

Det heter ikke Lean Startup-"metoden", eller Lean Startup-"prosjektet". Fjern bindestreken og det etter.

The Idea that wins er en workshop om å få Lean Startup til å fungere i etablerte virksomheter

I år var det flere lyntaler om Lean Startup på Smidig-konferansen. Det er gøy og nyttig å høre fra andres erfaringer. En av lyntalene handlet om et kortvarig Lean Startup-prosjekt der produktet ble levert på åtte uker, men hvor produkteieren senere ble presset av samarbeidspartnere til trekke produktet tilbake. En kritisk antagelse som ble falsifisert først etter at prosjektet var ferdig?

(For ordens skyld: Åtte uker er “ingenting” i et smidig prosjekt. Det er en evighet for en Lean Startup.)

Tilbake til workshopen. “The idea that wins” handler om å få Lean Startup til å fungere i en etablert organisasjon. Her leker vi med tanken om å bygge en liten startup i moderselskapet, og få alle rundt oss til å heie på oss. Ideen kom for lenge siden på en kaffebar i San Francisco i 2011, hvor jeg fikk anledning til å ta en kaffe med Eric Ries. Det var en svært interessant samtale, hvor han blant annet påpekte at han, tross navnet, hadde skapt Lean Startup for å hjelpe etablerte virksomheter.

Der har du også hint nummer én: Det begynner med en liten, autonom enhet – en startup inni moderskipet som itererer over en visjon ved å validere forretningsideer. Smidig på sin side, dreier seg mer om å validere funksjonalitet (mens vi forutsetter at prosjektet har livets rett).

I workshopen var Evry, NAV, Compello, Dossier, SOL og Iterate representert. De to sistnevnte i kraft av å være fasilitatorer. Målet var å lære noe viktig fra “mannen i gata” om deltagernes forretningsidéer – innen dagen er omme. Det klarte begge teamene.

Det er neste hint: Uansett hvor stor og tung ideen din er bør du klare å innhente læring fra den store verden på dag én.

“Dette produktet koster 30 kroner” (a)

“Dette produktet koster 80 kroner” (b)

“Dette produktet koster 160 kroner” (c)

Gruppen “No Such Box” sin ide var å tilby brukere skylagring med distribuert kryptering, slik at ingen Storebror kan trenge seg på dataene dine uten at du vet om det.

Før den fjerde timen var passert, var de igang med pristesting av idéen. De tre gruppemedlemmene fordelte påstand a, b og c mellom seg, og testet dem på adskilte personer de fant i og utenfor Oslo Plaza. 160 kroner er for mye var den unisone tilbakemeldingen fra noen folk i farten.

Hint nummer tre: En Lean-startup er ikke det samme som et (kort) prosjekt. En Lean Startup er skikkelig langvarig om idéen er god. Men læringen kommer fort. Det er derfor vi lever så lenge.

En Lean Startup kan forøvrig være kortvarig, men allikevel en suksess, hvis vi dreper dårlige ideer raskt og sparer moderskipet for feil bruk av tid og penger.

“Vi vil at du tar bilde av din faktura og sender den til oss på mail, så legger vi den ut i en Dropbox-folder for deg.”

Det er begrenset hvor fancy et eksperiment kan være når man har seks timer til rådighet på en workshop. Allikevel kan tidlig dialog fremkalle de utroligste tilbakemeldinger. Spesielt når vi kommer i prat med personer som ikke kjenner oss. Gruppen “Handsome and the douche” sin ide var et “Dropbox for fakturaer”. Det første de lurte på var om bedrifter i målgruppen var villige til å gi slipp på de fysiske fakturaene. På en time fikk de ringt fire daglige ledere eller økonomisjefer og spurt dem om behov og villighet til å ta i bruk nye verktøy.

Eksperimentene i workshoppen på Smidig 2014 var altså dialogpreget. Slike eksperimenter er imidlertid bare begynnelsen. Å validere antagelser trenger nødvendigvis ikke, og bør helst ikke, ta mye tid, uansett hvor vi er i prosessen. Produkter som bygger på programvare har unike muligheter til å formes for læring. Dyktige fagfolk klarer å få små features i produksjon, sette opp analyseverktøy og gjøre justeringer fortløpende. Vi er da smidige, tross alt.

Den tidligere omtalte lyntalen fortalte altså om et prosjekt som fikk kritisk læring etter leveranse. De hadde begynt med en planleggingsuke for å kartlegge hypoteser. Deretter hadde de ukentlig presentert arbeidet sitt for kunde og brukere. Så ble produktet levert. Smidig og effektivt, helt klart. Men det er altså etter ferdigstillelse at eksterne krefter presser produkteieren til å trekke seg. Kunne de funnet ut av dette tidligere, og kunne eieren brukt investeringsmidlene anderledes?

Som en utenforstående kan jeg bare stille spørsmålet. For det er nettopp slike spørsmål som er kvintessensen for en Lean Startup.

Siste hint: Når en kritisk antagelse blir falsifisert, hvor lenge har du jobbet under den forutsetning at antagelsen var sann?

Ingen fasitsvar. Dropbox måtte utvikle i nesten et halvt år før de hadde første versjon av sin synkronisering på plass. Heldigvis ville folk ha Dropbox, og en demo-video på Youtube hadde tidligere gitt en viktig pekepinn på dette. Zappos solgte sko fra en lokal skobutikk på ebay på første dag. I en Lean Startup-workshop Telenor og Iterate kjørte i 2011 ble et produkt lagt ned etter bare to dagers eksperimentering.

Det kommer an på både forretningsideen og dine egne ferdigheter. Det krever kreativitet å “se” hvordan du kan eksperimentere smart. Det kan være ganske gøy å plutselig finne ut hvordan du kan “hoppe over” måneder med arbeid, og heller velge en raskere vei til mål.

Smidig er fortsatt her som en viktig del av hvordan vi jobber. Det finnes mange gode, smidige prosesser der ute, flere av dem har vi hørt om på Smidig-konferansen i en årrekke. Så husk: Selv om Lean Startup er noe nytt, trenger du ikke rename backloggen din til “hypoteser” og kalle prosessen Lean Startup. Vær stolt av smidigprosessen din, og bruk den der det passer.

Deltagerene på workshoppen var nybegynnere på Lean Startup. Det var ingen hindring. Læringen kom raskt, var verdifull og ga nye perspektiver. Vi ønsker dem lykke til videre med å finne ideen som vinner.

Da skal vi klatre opp på taket på Plaza og utbasunere det glade budskap.

Anders Haugeto (36) is software engineer, experiment designer and entrepreneur helping the customers of Iterate innovate faster. He shows intrapreneurs how lean thinking helps their mission in life – to disrupt their organization from within. Follow his tweets about entrepreneurship and experimentations here: @hauge2.

Flow: The idiosyncrasy of awesome engineers

“Earth to Anders! It’s the daily stand-up!”

It felt like being a boy again, hearing my mother calling me in for dinner when it finally was my turn to be Darth Vader.

I didn’t want to attend that meeting. Agile was great, but I wanted to code. To learn my tools. To be an awesome engineer.

Two weeks into my first iterative project, I was in conflict with myself.

It came unexpectedly; not only was this an agile project – I finally had the chance to code Enterprise Java using this innovative IDE with refactoring tools and other sophisticated code manipulation features called Eclipse. The project of my dreams, in other words.

(You guessed right, it’s some 10 years ago.)

My team and I had also read books about agile methodology, and we just loved throwing away late testing, early specifications and other anachronisms of the checkered past of software engineering. Our focus was on feedback: We had daily stand-ups, long retrospectives and pair programming.

But there was a snag:

Continue reading

Stop believing in me, please

Some 15 years ago I told everyone around me I had quit smoking yesterday.

The response was overwhelmingly supportive and enthusiastic. “Great for you!”, “You can do this!” and so on.

Utterly discouraging.

A few, thank god, were skeptical. “I’ve heard that before,” they would say as I chewed away on my carrot sticks. “You can’t even get up for math lectures. You have no discipline. I bet you’re back on those cigarettes faster than we empty free beer.”

Presto. I haven’t smoked since.

What motivational drivers are better at work? People who believe in us and are supportive, or people who think we’re wrong?

I’ve realized I prefer being driven by people who think I’m wrong. (Provided they give me the opportunity to prove I’m right.) It’s inherently motivating, it helped me quit smoking, but there are some more important benefits as well:

Continue reading

Serial innovation starts and ends with guidelines on the wall

I wonder – what would work be like, if you and your team would agree to the following four guidelines?

I thought about having a designer work on a poster but decided it was better to monitor how many actually downloads my Keynote screenshot

I thought about having a designer work on a poster, but I decided it was better to monitor how many actually downloads this slide that I made in Keynote

1. Exploration over back-logs

There, I won’t forget it now. Phuh. Writing down future work is therapy to the overworked innovator.

Continue reading

House of Cards: Lessons in Power and Politics for Corporate Entrepreneurs

No spoilers: Based on Season 1. If you like it, I might derive more dirty tricks from season 2!

Wake up your inner entrepreneur – it’s time to disrupt yourself. By hauge2.

Take Kodak, Nokia and Commodore in their prime time, and ask yourself why your company is any different right now.

Getting enthusiasm about your ideas at lunch is one thing – getting the organization behind your mission to innovate, is another.

Disobedient innovation, or intrapreneurship as we prefer to call it, requires political skills: Any good idea in an established organization is also a threat to someone (anyone who perpetuates the status quo).

Master the politics – become an effective entrepreneur

But you’re not an underdog. You’re Frank Underwood, ready to outmaneuver the opposition with political virtuosity, lean thinking and entrepreneurial charm.

Like the president, who unknowingly unleashes a monster when double-crossing Underwood in the first episode of season 1, established companies who hunger for continuation unknowingly unleash the entrepreneurs in their people. Preventing entrepreneurship is after all the cardinal sin of a technology company in its prime. Thank God entrepreneurs now learn to deal with the Washington in their companies.

Here’s how Frank Underwood would disrupt your company from within:

Continue reading

7 counter-tips to entrepreneurs

I’d like to protest against some general advice, by giving some general advice. Written by @hauge2

Dave Kerpen’s post titled 7 tips to entrepreneurs is undoubtedly based on experience, and written with the best intentions. Even so, the more general advice about entrepreneurship I read (that includes stuff I’ve written myself), the more I ask myself what’s the value for the receiving end.

Based on experience. Written with passion. Anticipating success.

Based on experience. Written with passion. Anticipating success.

Example: “Believe in yourself” is an advice we hear often. I don’t think you shouldn’t believe in yourself, but there’s a problem: People who try and utterly fail also believe in themselves. At least believed. Such advice is a cliché.

What’s more alarming, is how easily such advice is misinterpreted and used in ways that was never intended. Hence, to avoid the pitfalls I’m sure the author of the original post never intended, here are my seven counter-tips to Kerpen’s 7 tips to entrepreneurs.

And please: Take this with a pinch of salt.

Tip 1: “Have an amazing support system”.

Counter-tip: “Don’t get addicted to confirmations from your support system”

Make sure you distinguish moral support from validated learning. Eric Ries talks about the entrepreneur distortion field – people who wish you the best will unintentionally give you false positives about your ideas:  The people who fuel your ego are rarely the people who pay the invoices you send. Have a support system, but spend your time on real customer prospects instead.

Tip 2: “Expect utter hell, and you’ll be just fine”

Continue reading

Idle your product owner

As a first step towards dealing with an over-loaded development team, we showed an organization how to visualize their work by representing work items with Post-its on the wall, flowing from to-do, to in progress, testing and doneThe organization quickly catched the idea, and soon priorities were respected, deliveries became more predictable, and developers had a process to improve.

Which is what they did, and after some time we saw a new work pattern emerge:

  1. A product owner identifies a need and wants a designer to work on the details
  2. The designer grabs the task and sketches out a solution
  3. Developer tasks can now be defined, and they go into a special planning column, which gradually started to increase in size

Things are finally happening

Although tasks are completed at this point, the need is still not solved. Nevertheless, the message becomes: “Hold on tight everyone, things are finally happening now,” and while waiting for it, the product owner may start working on even more needs, which creates even more work for the designers, and subsequently even more tasks for the developers.

Which is what they did.

Continue reading