Brukbarhetstesting avslører om et datasystem oppleves intuitivt i stedet for å virke irriterende, men testingen droppes ofte. Med geriljametoder er terskelen for å teste lavere, uten at det reduserer effekten.

Geriljabasert testing i praksis: Inviter noen venner på middag og test (på engelsk)

by Roebot (click image)

Hvis brukere slippes løs på et nytt system tidlig, øker sannsynligheten for suksess når systemet går på lufta. Brukbarhet handler om hvordan systemene er i praktisk bruk, og ikke om hva som er logisk og riktig for designere og programmerere.

Et nytt datasystem må først og fremst forankres hos de som skal bruke det. Start testing tidlig, og bruk enkle grep. Det er en billig måte å sikre at systemet oppfører seg i tråd med hva brukerne faktisk trenger.

En enkel brukbarhetstest vil raskt avsløre svakheter i enkelte funksjoner, begreper eller i selve konseptet. Det er viktig å sørge for at brukbarhetstesting starter tidlig og skjer jevnlig. Det er ikke noe poeng å spare seg til den altomfattende fantastisk alfaomega testen som gjerne kommer mot slutten. Sistnevnte er gjerne veldig dyr og man har som oftest ikke mulighetene til å rette opp de feil man finner.

Start testingen tidlig

Bruk geriljataktikk! Ta med utskrifter av skjermbilder til kantina i lunsjen, eller gå på nærmeste café om nødvendig. Tilfeldige brukere kan gis helt konkrete oppgaver, og klikke med å peke på arkene. Hver test tar ikke lang tid, og behøver ikke å være omfattende, men det kommer garantert tilbakemeldinger.

Enkle observasjoner

I tillegg til papir finnes det pragmatiske løsninger for brukbarhetstesting som ikke krever stort mer enn dedikerte testere, og et reelt ønske om å lære hvordan systemet fungerer for brukerne. Rimelige verktøy kan lagre aktiviteten på skjermen og bruke et enkelt web-kamera til å dokumentere brukernes reaksjoner.

Man trenger ikke et enormt omfang for å oppdage om noe skaper forvirring eller irriterer mer enn det hjelper. Brukerne skal få enkle oppgaver de skal løse, i stedet for opplæring i hvordan systemet fungerer. Selve testen handler om å holde munn og observere.

5 brukere er nok

Ifølge mannen som har blitt kalt guruen av brukervennlighet på nettsider i New York Times, dansken Jacob Nielsen, trenger man bare fem brukere for å gjennomføre en brukbarhetstest. Når man tester etter tekniske feil må absolutt alle muligheter må testes. Men problemer knyttet til brukbarhet oppdages like godt av fem brukere som av tretti, mener han.

Kjør mange raid

Med litt oppfinnsom jakt på brukere, er det derfor lav terskel for å gjøre verdifulle brukbarhetstester. Det åpner for å kjøre flere raid, og prøve ut ny funksjonalitet etter hvert som den er ferdig designet eller implementert.

Man lærer veldig mye av å observere brukerne, du vil bli overrasket! Internt i prosjekter kan man fort se seg blind på hvordan systemer virker og vet man hvordan noe er laget er det mye enklere å bruke.

Just do it

Den største utfordringen med brukbarhetstesting, er at det helt enkelt ikke blir gjort. Noe som er synd, siden testing av brukbarhet i bunn og grunn handler om å gjøre systemene enkle og intuitive i bruk eller helt enkelt: brukbart.

Man trenger ikke å lete langt for å finne eksempler på manglende testing av brukbarhet. Billettsystemet Flexus bruker for eksempel uttrykk som ”valider kortet” og ”impulsreise”, knappene er små og jeg klarte simpelt hen ikke å kjøpe meg en slik “impulsbillett.” Hvis tilfeldig kollektivreisende i Oslo hadde blitt testet ville nok systemet vært mye bedre.

Det hadde ikke kostet mye å ta med seg skisser av systemet til en kaffebar på Oslo S…