I Iterate jobber vi med søk. Offentlig tilgjengelige søkemotorer, som Google, gir gode brukeropplevelser fordi de er spesialdesignet for å gi deg de mest relevante treffene først. Dette kaller vi høy finnbarhet, og Google ligger på over 80 prosent. For søk i organisasjoner sine intranett er imidlertid opplevelsen en annen. Vi har ikke sett noe intranettsøk der finnbarheten er over 30 prosent. Med slike begrensninger blir kanskje mennesker bedre enn IT-systemer?
Jeg spiller fiolin på fritiden, og Ole Bull er en av mine fiolinhelter. Arve Tellefsen har spilt mye Ole Bull, spesielt stykket Sæterjentens Søndag, som mange synes han spilt litt for mye. Derfor ville jeg finne notene til et mindre kjent, men minst like flott verk av Ole Bull. Det skulle vise seg å være langt fra enkelt i vår digitale verden.
Ole Bull sies å ha vært Norges første popstjerne. Han var mer enn en formidabel fiolinist, som utfordret yttergrensene av instrumentet sitt med de utroligste, umulige strofer. Han var også nær ved å etablere sin egen stat i USA, kalt “Oleana”, han står bak etableringen av Det Norske Teater i Bergen, og klarte tilogmed å selge sitt eget badevann på parfymeflasker til fine bergensfruer.
Verket jeg ønsket meg heter Polacca Guerriera, og etter forgjeves forsøk med å finne det i notebutikker, havnet jeg til slutt hos Norsk Musikksamling, som er en del av Nasjonalbiblioteket. Det er her vår solskinnshistorie begynner.
Jeg var forberedt på nederlag. Sjansen var kanskje tilstede for at de hadde notene, men sjansen for at de skulle ta seg bryet med å finne dem frem, og enda verre gi meg en kopi, holdt jeg som svært liten. Dette er tross alt et sted som sikkert eksisterer for forskere, komponister og andre viktige kulturpersonligheter; det eksisterer vel neppe for en musikalsk belastet dataingeniør, tenkte jeg.
Istedenfor å bli beglodd av det tomme blikket man får fra ekstrahjelpen på Platekompaniet, ble jeg møtt av en bibliotekar med stålkontroll. Hun iverksatte umiddelbart flere kolleger – på et tidspunkt var de fire personer som jobbet på saken – og var tydelig på at dette skulle de finne frem. De var på telefon med et bibliotek i Bergen, bladde i kartotekkort (!), diskuterte seg i mellom, sendte utsendinger til “magasinet” og sto kort sagt på hodet i disiplinert leting.
“Ville du ha orginalversjonen for fiolin og orkester, eller foretrekker du kanskje et arrangement for piano?” “Jo takk, jeg tar arrangementet for fiolin og piano”.
“Hva synes du om denne utskriften? Er dette brukbart?”
Etter årelang leting får jeg notene på 15 minutter. Jeg blir tilogmed spurt om de ser bra nok ut.
“Hvor mye koster dette?” spør jeg, med kortmappen på vei ut av lommen. “Dette er aldeles gratis”, smiler hun.
Det finnes mye data som ikke er digitalisert. Det finnes mye digitalisert data som ikke er søkbar. Det finnes mye søkbar data som ikke er finnbar. Da er det godt å bli hjulpet av en fagperson.
Ingen IT-systemer kunne gitt meg en slik brukeropplevelse.
En fin historie som gjør meg stolt av mine kolleger 🙂