Noen ganger er det vanskelig å være uenig.

For eksempel når man ser ord, som brukes så mye, overalt, at den egentlige meningen fortrenges til fordel for selvfølgeligheter ingen registrerer. Kvalitet er et slikt ord. Kompetanse er et annet. Kunnskap et tredje. Hva forteller det deg når en virksomhet sier de satser på kunnskap, kvalitet og kompetanse?

Meg forteller det ingen verdens ting. Ganske enkelt fordi nettopp alle i bransjen vår satser på kunnskap, kvalitet og kompetanse. Iallefall tilsynelatende.

Det skulle være moro å se et selskap overføre “rent a wreck”-konseptet til IT-bransjen. “Hos oss får du leie middelmåtelige ingeniører til en rimelig penge! De er rufsete i kantene og velbrukte, men du vet – slike traktorteknologer er kanskje gammeldagse, men desto mer slitesterke!”

Du verden, jeg kunne vært fristet til å kjøpe.

Så hvorfor er kommunikasjonen i vår bransje preget av floskler? Jeg kjørte nettsidene til noen typiske IT-selskaper, inkludert mitt eget, gjennom tagcrowd, og endte opp med følgende liste av ikke-meningsbærende ord:

Brukervennlig, faglig, kundetilfredshet, kunnskap, langsiktig, ledende, medarbeider, muligheter, samarbeid, smart, spennende, troverdig.

Ærlig talt: Er det mulig å ta noe annet standpunkt enn det disse ordene gir uttrykk for? Er det noen som er imot brukervennlighet og kundetilfredshet? Eller hva med medarbeidere? Noen som er imot medarbeidere?

Det neste naturlige steget i tankeprosessen blir å finne et uttrykk for våre faglige ambisjoner, der vi faktisk skiller oss ut. Det er en nyttig øvelse, som jeg kan anbefale alle å gjøre der de jobber. Forsøk å si noe som stemmer om din bedrift, men som du antar noen vil være uenig i. Og si for guds skyld fra til ledelsen om du ikke finner noe.

Kaizen er japansk og refererer til en filosofi om kontinuerlig forbedring. Umiddelbart liker jeg ordet fordi det gir meg en slik mystisk, asiatisk, Uma Thurman-ish følelse av noe sofistikert og tøft. (Jeg liker det også av faglige grunner.)

Om Uma Thurman bruker Kaizen vites ikke. Men ingen tvil om at hun er tøff.

Ordet Kaizen er imidlertid lost in translation. Kontinuerlig forbedring er jo nok et eksempel på en floskel, iallefall hvis man følger min ad hoc-definisjon: Hvem er vel imot å forbedre seg fra tid til annen?

Spør du meg, er en bedrift som faktisk gjør Kaizen et sted der du merker det allerede i resepsjonen. Det er en bedrift der alt du gjør, fra time til time, utledes fra et ønske om å forbedre seg. Forbedringer blir navet i det daglige arbeidet.

Hvordan arter dette seg i programvareutvikling? Det første mange tenker på er kanskje iterativt arbeid med jevnlige evalueringer. Min erfaring med vanlig praksis innen iterative metoder, er å inkludere et relativt kort evalueringsmøte etter hver iterasjon, lage seg en liten handlingsplan med noen tiltak som lever side om side med de andre, planlagte oppgavene. Jeg lar det være opp til deg som leser å vurdere om slik praksis er Kaizen eller jevnlige forbedringsforsøk.

Det nærmeste jeg har kommet Kaizen-liknende tilstander i mitt fag er lean startup-metoden (som du kan bruke selv om du ikke jobber i en startup). Om du har en time å avse, anbefaler jeg denne introduksjonen fra Eric Ries. Han mener programvare bør utvikles gjennom systematisk validering av antagelsene du har i ditt business case. Det betyr at du må ha et business case – og ikke en kravspesifikasjon – som utgangspunkt for arbeidet. Du jobber i svært korte iterasjoner og bruker all din tid på å skaffe tilbakemeldinger på dine antagelser om kundene og markedet. Ingen tilbakemeldinger er bedre enn det du får høre fra betalende kunder, som bruker programvaren din.

Betyr dette at du lar brukerne diktere produktet ditt? Nei. Det er fortsatt ditt ansvar å tolke svarene du får, og omsette de til et helhetlig, sammenhengende produkt. Poenget er at du skaffer deg svar, hele tiden. At du tolker dem, hele tiden. At denne økende innsikten styrer arbeidsinnsatsen din, hele tiden.

Det er Kaizen.